Når vi snakker om merking av et dekk, dreier dette seg om informasjonen som står skrevet på siden av dekket. Her er det mye informasjon å hente. Blant annet dekkdimensjon, kjørehastighet og lastekapasitet. Her går vi igjennom dem alle.
Slitebanebredde, profil og felgstørrelse
Det første tallet i dekkmerkingen angir dekkets bredde. Dette er oppgitt i millimeter. Hvis det for eksempel står 245, betyr dette at dekkets slitebanebredde skal være 245 mm. Dette tallet vil være etterfulgt av en skråstrek og et nytt tall. Dette tallet angir dekkets profil, eller forholdet mellom dekkets bredde og høyde på godt norsk. Dersom det står 45 betyr dette at høyden på dekket er 45% av bredden.
Deretter vil det på de fleste dekk i dag være merket med en R. Dette angir konstruksjonen på dekket. Bokstaven R står for «radialdekk».
Tallet som kommer etter dette igjen, angir felgstørrelsen som passer til dekket. Dette tallet er angitt i tommer.
Les også: Nye felger? Slik velger du riktig felg til din bil!
Hastighets- og belastningsklasse
Belastningsklassen og hastighetsklassen til dekkene er viktige detaljer å merke seg. Dekkenes belastningsklasse er tallene som er angitt etter felgstørrelse. Dette er kjent som LI-verdier. LI-verdiene går fra 63 til 112, hvor 63 angir at dekkene tåler en belastning på 272 kg og 112 er 1120 kg. Dekkene må alltid være minimum den lastindeks som står i vognkortet for å være godkjent, dekk med for liten lastindeks vil i verste tilfelle ikke klare å «bære bilen».
Hastighetsklassen er angitt med en bokstav. For å finne ut hva bokstaven betyr, bruker du følgende tabell, hvor SI står for «Speed Index»:
| SI | km/t | SI | km/t | SI | km/t |
| A1 | 5 | E | 70 | S | 180 |
| A2 | 10 | F | 80 | T | 190 |
| A3 | 15 | G | 90 | U | 200 |
| A4 | 20 | J | 100 | H | 210 |
| A5 | 25 | K | 110 | V | 240 |
| A6 | 30 | L | 120 | W | 270 |
| A7 | 35 | M | 130 | Y | 300 |
| A8 | 40 | N | 140 | VR | Over 210 |
| B | 50 | P | 150 | ZR | Over 240 |
| C | 60 | Q | 160 | ||
| D | 65 | R | 170 |
Hastighetsklassen er viktig å ta høyde for når man er på utenlandsreise. De fleste fartsgrenser i Norge holder seg innenfor de angitte verdiene, men det er viktig å merke seg at også her er det krav til om at dekkene skal være i henhold til bilens vognkort uavhengig av fartsgrenser. Eneste unntak er at man kan gå ned til Q-merking på vinterdekk i Norge. Dersom du cruise nedover autobahn (tysk for motorvei) i Tyskland hvor det er langt høyere hastigheter, er det greit å vite hva dekket tåler.
Noen dekk er i tillegg merket med bokstavene XL på slutten av tall- og bokstavrekken. Dette står for «Extra Load» og gir deg beskjed om at dekket har en høyere belastningsklasse. Ikke alle personbilers dekk har denne merkingen, men det har blitt mer vanlig da dagens biler ofte blir tyngre og stiller høyere krav til reduksjon i varmeutvikling og slitestyrke. XL er meget vanlig å se på dekk på varebiler.
Les også: Spar penger - slik får du dekkene til å vare lenger
DOT-nummer
Når det er på tide med nye sommer- eller vinterdekk, bør DOT-nummeret være noe du sjekker nøye. Dette er 6 siffer som forteller deg hvor – og ikke minst når – dekket er produsert. De viktigste tallene er de fire siste, da de to første bare forteller hvilken fabrikk som har laget dekkene. Hvis det for eksempel står 1918 betyr det at dekket er produsert i uke 19 i året 2018.
Dekk er ferskvare og dekkbytte bør vurderes dersom de viser tegn til aldring. Dekkene må uansett byttes dersom spordybden er for liten eller de er mer enn 10 år gamle. Det anbefales å bytte ut dekk som er omlag 6 år gamle. Med andre ord er det ikke bare avhengig av produksjonsår, men også hvorvidt dekkene er lagret korrekt og hvor mange sesonger det har vært i bruk.
EU-merking
I tillegg til øvrig merking har alle dekk produsert etter 2012 EU-merking. Denne byr på informasjon om dekkets veigrep på vått føre, hvor mye dekkstøy dekket har og drivstoffeffektiviteten. Dermed kan du tilpasse dekkvalget til dine behov! EU-merking gjelder ikke alle dekk. Piggdekk og enkelte «off-road-mønster» er unnlat fra bestemmelsen.
Rullemotstand og våtgrep angis på en skala fra A til G, hvor A er best på begge. Støynivået er angitt i desibel (dB) hvor da selvfølgelig lavere dB gir mindre støy. Antall lydbølger indikerer også støyen utenfor kupéen, 3 bølger = over den fremtidige grenseverdien, 2 bølger = mellom den fremtidige grenseverdien og 3dB under, 1 bølge = mer enn 3 dB lavere enn den fremtidige grenseverdien.
Det er verdt å merke seg at vi her i Norge har mer ekstreme forhold enn mange andre europeiske land, som dekkene må takle. Vått og skiftende føre, mye snø og dårlig veigrep gjør at du som forbruker må velge riktige dekk til ditt behov. Spør din nærmeste Super Dekk Service forhandler om gode råd dersom du er usikker.